Alternativ økonomi

Minst 80 prosent av verdenshandelen fraktes med skip hele eller deler av veien, og skipsfarten står for nærmere 3 prosent av globale klimagassutslipp. Men de siste ti årene har utslippsfrie seilskip begynt å dukke opp igjen på verdenshavene, og nye seilskipsrederier er blitt etablert. I denne episoden besøker vi Nederland som er et sentrum for den moderne seilfraktindustrien. Vi snakker med Marije Guillaumond fra sjokoladeprodusenten Chocolate Makers om hvorfor de har valgt å importere kakaoen sin med seilskip. Vi snakker også med Jorne Langelaan, daglig leder i rederiet EcoClipper, om hvordan seilfrakt står seg sammenlignet med kontainerskip, og om planene hans for å bygge en flåte av moderne seilfrakteskip. Og til slutt snakker vi med Nikolai Wystrychowski fra det tyske sykkelnettverket Schokofahrt, om seil- og sykkelfraktens bidrag til nytenkning omkring transport.

De siste tiårene har det skjedd store endringer i eierskapsstrukturen i jordbruket, både i Europa og verden forøvrig. Jordbruksland er utsatt for spekulasjon og landgrabbing, og eierskapet blir stadig mer konsentrert på færre hender. Samtidig fører intensive driftsformer til store natur- og miljøproblemer. Selv om Norge med sitt begrensede jordbruksareal har vært unntatt de største konsekvensene, så er den generelle trenden med stadig færre bønder som driver stadig større bruk, med stadig mindre samsvar mellom ressursgrunnlag og produksjon, synlig her også.

I mange land finnes det derfor store medlemsorganisasjoner som engasjerer seg for et annerledes jordbruk og større demokratisk kontroll over jordbruksarealene. I denne episoden har vi besøkt Land van ons, et nederlandsk medlemskooperativ som kjøper opp jordbruksland for å gjøre det tilgjengelig for bønder som ønsker å drive naturvennlig jordbruk. Vi snakker også med Mari Gjengedal fra Gjengevoll mangesysleri, om forvaltning av jordbruksarealer og å være en outsider i jordbruket. Og vi snakker med Morten Ingvaldsen og Heiner Hansen fra Fokhol gård, om hvordan valget av stiftelse som eierform legger til rette for en annen type jordbruk.

I 1976 lanserte arbeiderne ved britiske Lucas aerospace en omfattende plan for hvordan bedriften kunne gå fra å i stor grad levere flydeler til forsvaret, til å lage mer samfunnsnyttige produkter. Dette skjedde som et svar på ledelsens planer om nedbemanning. Den komplette planen, med forslag til 150 ulike produkter som kunne produseres, går under navnet Lucas-planen.

I denne episoden hører vi Reidun Gjengedal snakke med forsker og aktivist Hilary Wainwright, som har skrevet bok om planen. I England finnes også den nye gruppen The New Lucas Plan, hvor vi har snakket vi Dave King.  Mens fra Norge har Håkon Edøy Hanssen fra Rødt vist interesse for planen, og snakker om planen fra et norsk perspektiv. 

En morgen i 2019 våknet innbyggerne i den lille skotske byen Langholm til nyheten om at Langholm-heiene, det store naturområdet rundt byen, skulle selges. Nyheten var et sjokk: Ville en ny eier kle området med vindmøller eller granplantasjer? Ville befolkningen miste tilgangen til området? I en fart satte byen sammen en plan for å kjøpe området selv og gjøre det til felleseie. Planen var å restaurere de utarmede økosystemene og lage et naturreservat for å ta vare på området for ettertiden. Naturreservatet er en del av en større plan for å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm.

Det begynner å gå opp for stadig flere at natur og arbeidsplasser ikke behøver å være motsetninger. Organisasjonen Rewilding Britain har kartlagt 33 rewilding-prosjekter i England og funnet at antall fulltids arbeidsplasser har økt med over femti prosent etter at prosjektene startet. De finner også at de nye arbeidsplassene er mer mangfoldige og bidrar til flere typer inntekter til lokalsamfunnet, enn det som var tilfelle før prosjektene startet.

I denne episoden snakker vi med Jenny Barlow og Angela Williams fra the Tarras Valley Nature Reserve, og med Margaret Pool som er styreleder i Langholm Initiative, om prosessen bak oppkjøpet av området og om planene framover. Vi snakker også med Richard Bunting, talsperson for Rewilding Britain, om hvordan økosystemrestaurering bidrar til lokal utvikling.

Musikk i denne episoden: The Back o' Tarras ( & It's oor muir noo) av Iain Bell.

Samtidig som folk flest strømmer til aksjefondene, har eierskapsstrukturen i aksjemarkedene endret seg fundamentalt etter finanskrisen i 2008. Passiv investering har eksplodert, og det har drevet veksten til de store amerikanske investeringsfondene som Blackrock og Vanguard. Hva betyr det at disse investorene nå kontrollerer store aksjeposter i alle deler av økonomien og får stadig større politisk makt? I denne episoden snakker vi med Adrienne Buller fra den britiske progressive tankesmien Common Wealth. Hun undersøker hvordan den nye såkalte "asset manager capitalism" fungerer, og mener det er på tide å stille spørsmålet om hva slags hensikt aksjeeierskap egentlig skal tjene.

I denne episoden hører vi den andre av to panelsamtaler fra lanseringsarrangementet for boken "Økonomisk tenkning . Bidrag til mangfold i økonomifaget" (den første samtalen finner du i episode 23). Boken er skrevet av forfattere med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge, og lanseringen var et samarbeid mellom RE og podkasten Alternativ økonomi.

Nyklassisk økonomi, som dominerer økonomiutdanningen, er opptatt av likevektstilstander i økonomien. Men virkelighetens økonomi er snarere preget av forandring. Evolusjonær økonomi, som ofte knyttes til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, beskriver hvordan innovasjon driver utviklingen i økonomien. I denne episoden snakker vi med Erik Reinert (som har skrevet bokens kapittel om evolusjonær økonomi), Taran Thune (professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Oslo) og Ellen Stenslie (stipendiat ved NMBU, som studerer bærekraftig og sosialt entreprenørskap) om innovasjonens plass i økonomifaget, og ikke minst i omstillingen til et bærekraftig samfunn. 

Et kjennetegn ved økonomifaget i dag, er at det av mange kan oppleves som nokså ensrettet. Det er én teoretisk retning har fått dominere hvordan vi tenker om økonomi, og hvordan økonomifaget reflekterer samfunnet. En konsekvens av det, er at det rommet for diskutere alternative løsninger til et økonomisk problem, blir lite. Og mange gode, eller mindre gode, forslag kommer aldri på bordet.

Organisasjonen Rethinking Economics Norge jobber for et større mangfold i den økonomiske tenkningen og har nylig gitt ut boken Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Boken ble lansert på Kulturhuset i Oslo 10.2.22 som et samarbeid mellom Rethinking Economics (RE) og Alternativ økonomi. 

I denne episoden hører vi den første av to panelsamtaler fra arrangementet. Her snakker leder i RE Marie Storli med Margunn Bjørnholt (feministisk økonomi), Tone Smith (økologisk økonomi og medredaktør) og Arild Vatn (institusjonell økonomi) om deres bidrag til boken, og teorienes bidrag til økonomifaget. 

Reklame i byrommet er mange steder sett på som en kjærkommen ekstrainntekt for byer som trenger penger til finansierng av ulike gode formål, f.eks. kollektivtransport. Men flere steder kjempes det også mot den samme reklamen, med ulike begrunnelser. Motstandere viser blant annet bekymring for virkningen all reklamen har på fysisk og mental helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien.

I denne episoden snakker vi med det britiske nettverket Adfree cities om problemer med reklame og hva de ønsker å oppnå i britiske byer, vi hører om reklameforbudet i den franske byen Grenoble, og om hvordan Bergen har klart å unngå reklame på bussholdeplasser i motsetning til flere andre norske byer.

Økonomifaget spiller en betydelig rolle for organiseringen av dagens samfunn. Økonomien behandles ofte som en objektiv sannhet, mens økonomiske analyser blir sett på som nøytrale. Økonomiske sammenhenger omtales som om de var fysiske lover. Men hva gjør alt dette med muligheten for å tenke alternativt, det å kunne se for seg andre løsninger enn de bestående?  

Hvorfor er det så vanskelig å tenke nytt, utvikle andre ideer og legge til side noen av premissene som ligger til grunn for dagens økonomiske organsiering? Denne episoden er en live podkast spilt inn under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Vi inviterte til en panelsamtale mellom seriegründer Anders Waage Nilsen, leder i Rethinking Economics Marie Storli, og professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo Bård Harstad.

Episoden er laget i samarbeid med Kåkånomics. 

Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten?

Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her!

I samarbeid med Kåkånomics.