Alternativ økonomi

Du har kanskje hørt om "allmenningens tragedie", som beskriver en situasjon der felles forvaltede ressurser blir overutnyttet fordi alle deltakerne vil prøve å maksimere sitt eget utbytte uten tanke for det felles beste. Men visste du at begrepet bygger på en misforståelse? I virkeligheten var allmenningene en av de mest vellykkede og bærekraftige forvaltningsformene vi kjenner til, og det er grunnen til at de i dag opplever en renessanse, også på helt nye områder som for eksempel urban mobilitet. I denne episoden snakker vi med Michel Bauwens fra P2P Foundation om hva de moderne allmenningene er og hvordan de kan videreutvikles, og vi snakker med Thomas de Groot fra organisasjonen Commons Network, om hvordan "commoning" foregår i praksis og hvordan allmenningene kan tilby alternativer til vår vekstfokuserte økonomi.

Kritikk av vekstøkonomien har lange tradisjoner, men er blitt mer utbredt og mangfoldig det siste tiåret. Det skyldes blant annet mye ny forskning på kapitalismens ødeleggende konsekvenser, og på mulige alternativer. Et begrep som blir stadig mer brukt, er "degrowth", eller "motvekst": En planmessig nedskalering av unødvendig og destruktiv økonomisk aktivitet, til fordel for sterkere satsing på allmenne goder som helse, utdanning og bærekraftig mobilitet.

Dr. Jason Hickel er antropolog og økologisk økonom, og er sterkt engasjert i den internasjonale debatten omkring motvekst. Nylig ga han ut boken "Less is More: How degrowth will save the world", hvor han gjennomgår mye av forskningen på området og peker ut mulige retninger framover. Et første skritt, mener Hickel, er å gå bort fra økt bruttonasjonalprodukt (BNP, eller GDP - gross national product - på engelsk) som styringsmål. Hickel har også gjort seg bemerket med kritikk av den vestlige verdens overforbruk av ressurser, og som talsmann for global økonomisk rettferdighet. 

I denne bonusepisoden forteller Hickel om hvorfor han mener det er nødvendig at den rike delen av verden nedjusterer sitt forbruk, og hvordan han ser for seg at dette kan gjennomføres.

Vi må ta tilbake språket om boliger. I stedet for å snakke om en bolig som et investeringsobjekt, må vi heller snakke om hjemmet. I stedet for å snakke om å komme seg inn på boligmarkedet, må vi sørge for at alle har tilgang til en god og stabil bolig.

Reidun snakker med samfunnsgeograf Mari Løken om boligmarkedet, med Trine Dønhaug om rimelige utleieboliger i Thorn Dønhaugs boligstiftelse og med arkitekt Arild Eriksen om planene for Ormsundveien økogrend.  Og ikke minst; Med alle tre om problemene ved dagens boligmarked, og om hvilke muligheter og alternativ som finnes. 

De fleste av oss, ihvertfall i Norge, bruker digital hverdagsteknologi både til arbeid og fritid. Men de verktøyene som en gang lovet oss en enklere og mer demokratisk verden, har vist seg å ha skyggesider i form av overvåkning, politisk polarisering og økonomiske monopoler. I denne episoden ser vi på hva vi kan gjøre for å slippe ut av overvåkningskapitalismens jerngrep. Vi snakker med IT-utvikler og samfunnsdebattant Bjørn Stærk, som utforsker alternativer til de store teknologiselskapene på bloggen Teknologi til å bli glad av. Og vi snakker med Aral Balkan, den ene halvparten av duoen Small Technology Foundation, som arbeider for å gi oss vanlige folk tilbake kontrollen over hverdagsteknologien vår.

Næringslivet bør kombinere profitt-tenkning med bærekraft. Det kan de gjøre allerede i dag, og det er de rett og slett nødt til å gjøre i fremtiden. Vi møter juss-professor Beate Sjåfjell fra Universitetet i Oslo som forsker på selskapsretten slik den ser ut i dag, og slik den bør utformes i fremtiden. I tillegg møter vi sportstøybedriften Houdini hvor vi snakker med Josef Nyström Baksaas om hvordan de allerede har bærekraft som grunnlag for hele sitt virke. 

 Hvor ofte har du deltatt i en debatt om vår tids store problemer, og hørt noen si at "nå må noen gjøre noe"? En sånn diskusjon foregikk rundt et kjøkkenbord på Landås i Bergen i 2008. Og den endte med at personene rundt bordet spurte hverandre: Hva om det er vi som er noen?

Dermed var nettverket Bærekraftige liv i gang. I denne episoden snakker vi med daglig leder Vibeke Koehler om hvordan Bærekraftige liv arbeider, og om hva slags potensiale som ligger i selvorganiserte grasrotinitiativ. I tillegg snakker vi med styreleder Erik Sennesvik i Vellenes fellesorganisasjon. Mange nordmenn er medlem i en boforening, og slike foreninger kan gjøre mye for å gjøre nabolaget sitt mer bærekraftig. 

I april 2020 vedtok byrådet i Amsterdam sin femårsstrategi for sirkulærøkonomi. Strategien bygger på "smultringmodellen", en økonomisk modell utviklet av den britiske økonomen Kate Raworth. Smultringmodellen sier at økonomien må befinne seg mellom den indre og den ytre ringen i smultringen. Den indre ringen representerer de basale behovene som må oppfylles for at mennesker skal kunne leve gode liv (hentet fra FNs bærekraftsmål). Den ytre ringen representerer vårt fysiske livsgrunnlag, planetens tålegrenser.

I denne episoden forteller økonomiprofessor Ove Jakobsen om smultringøkonomien, og vi snakker med Ilektra Kouloumpi fra Circle Economy om hvordan Amsterdam arbeider med å omsette smultringmodellen til en konkret handlingsplan som kan brukes av alle byer som vil legge om til smultringøkonomi. Vi snakker også med Ruurd Priester fra Amsterdam Donut Coalition, om hvilken forskjell grasrotinitiativ kan gjøre i en slik prosess.

I denne episoden snakker vi om arbeiderstyrte bedrifter som allerede da de ble opprettet, var organisert slik at det er de ansatte som også eier bedriftene. Det norske IT-selskapet Kantega sprang ut fra en konkurs etter at IT-boblen sprakk. De har vokst fra 40 medarbeidere i 2003 til dagens 150, og er fortsatt arbeidereide. I England består apotekkjeden Green Light Pharmacy i dag av 12 apotek i og rundt London. Vi får høre om den spanske kooperativ-gruppen Mondragon som ble etablert allerede i 1956, og er i dag blitt Spanias 10. største selskap. Reidun har også snakket med økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo, som mener medarbeidereierskap kan være fremtidens bedriftsmodell. 

Siden årtusenskiftet har eksperimenter med lokal valuta dukket opp over hele Europa, og særlig i Frankrike. Hvorfor skjer dette nå, hva driver initiativtakerne, og hva slags utfordringer møter de? Kan lokale valutaer gjøre oss mer motstandsdyktige i krisesituasjoner? Kjerstin har vært i Lyon og snakket med Jérôme Blanc som er professor i økonomi og forsker på lokale valutaer. Vi besøker også hovedkvarteret til en lokal valuta som ikke er ny, men har eksistert i 85 år: Sveitsiske WIR ble etablert i 1934 for å hjelpe små og mellomstore bedrifter gjennom krisetider. 

I episode 3 snakker vi denne gangen om solidaritetsøkonomi: Hva er det, og (kanskje viktigere) hvordan gjør man det?

I fjor høst besøkte Kjerstin den andre internasjonale konferansen i "Social Solidarity Economy and the Commons", som gikk av stabelen i Lisboa. Her oppsummerer vi noe av det som ble diskutert på konferansen, og hører fra noen av deltakerne. Initiativtager Ana Margarida Esteves forteller om hovedprinsippene i solidaritetsøkonomien. Robert Hall snakker om hvordan europeiske nettverk av økolandsbyer og lokale bærekraftsinitiativ samarbeider om å skape bedre samfunn for framtiden. Sara Skarp forsker på hvordan lokalsamfunn i Storbritannia trår til med bosshåndtering der myndighetene ikke gjør det. Og Don Blair, som arbeider med lavterskelteknologi for samfunn "på kanten" snakker om hvorfor han fremdeles er teknologioptimist.