Alternativ økonomi

I denne episoden hører vi at det er billigere, raskere, enklere og mindre risikofylt å bruke nye materialer framfor brukte når man skal sette opp et bygg. Men når stadig flere innser at klodens ressurser er begrenset, har vi behov for å tenke gjenbruk, ombruk og bevaring også av bygninger. Og flere gjør det allerede!

Vi møter Lars-Kristian Haugen fra Foreningen Minihus Lillehammer, Håkon Iversen fra Sirkulær Ressurssentral og Ola Fjeldheim fra Fortidsminneforeningen som snakker om ulike måter å tenke nytt om byggebransjen på.

Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Kan Stavanger bli Norges første smultringby? På årets Kåkånomicsfestival ble det arrangert et "Doughnut-seminar" med mål om å samle folk med interesse for Kate Raworths "smultringøkonomi" for å se om det er mulig å få Stavanger inn i smultringen, og i så fall hvordan. Vi fikk en prat med Rieta Aliredjo som ledet seminaret, og med Marie Indrelid Winsvold som holdt innlegg om hvordan Hav eiendom, hvor hun er bærekraftsjef, bruker smultringmodellen i et utviklingsprosjekt i Oslo.

De globale forsyningskjedene sliter, og mange varer er blitt vanskeligere og dyrere å få tak i. Men selv om disse kjedene skulle fungere optimalt, har de den ulempen at de er uoversiktlige. Vi som kjøper varene som er produsert langt borte, har i praksis ingen anelse om hva vi bidrar til av forurensning, naturødeleggelser og elendige arbeidsforhold på den andre siden av kloden.

Derfor prøver mange å (gjen)oppbygge kortere, lokale produksjonskjeder. I denne episoden ser vi på ett eksempel, nemlig norsk tekstilproduksjon, nærmere bestemt ull. Mesteparten av norsk ull sendes ut av landet, samtidig som vi importerer store mengder ull som er produsert på måter vi ikke vet noe om. Vi snakker med Lise Grøva ved Nibio, som forsker på lokale verdikjeder for ull, og vi hører også fra Inger Falkevik som er en av mange sauebønder som selger ull direkte til forbrukerne, og fra Ingvild Svorkmo Espelien som etablerte og leder Selbu spinneri.

Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Hvor står frontene innenfor motvekstbevegelsen for tiden? Hva er økologisk økonomi mest opptatt av akkurat nå? Vi har brukt en uke av sommeren til å få påfyll og inspirasjon på den internasjonale konferansen for motvekst og økologisk økonomi som gikk av stabelen digitalt i juli. I denne episoden har vi samlet noen personlige høydepunkt blant de mange temaene som ble diskutert. Følg for eksempel debatten om nødvendige goder som mat og bolig bør være normale handelsvarer, om hvordan man snakker om frihet, og om hvordan vi tillater at rike folk får ødelegge jorden mer enn andre - bare fordi de har mer penger. 

Den dominerende fortellingen om energi går ut på at vi trenger mer av den. Hvordan skal vi ellers elektrifisere fossile verdikjeder, bygge datasentre, skape ny industri og samtidig løfte verdens fattige ut av fattigdom?

Men det finnes dem som tenker annerledes om energi, og en av dem er Julia Steinberger, professor i økologisk økonomi ved Université de Lausanne. Hun leder forskningsprosjektet "Living Well Within Limits", hvor hun og hennes forskerkollegaer spør hvordan man kan dekke grunnleggende behov for flest mulig mennesker med minst mulig energi. Ifølge deres beregninger kan vi legge til rette for at alle mennesker i verden kan leve gode liv i 2050 med mindre enn halvparten av dagens energiforbruk - hvis vi bare sørger for at energien faktisk brukes til å øke livskvaliteten, framfor å bruke den til formål som ikke bidrar til økt livskvalitet.

I denne episoden forteller Steinberger mer om forskningen sin, og om hvorfor hun mener det er viktig at vi kommer oss ut av "mer = bedre"-tankegangen.

Flere ulike samfunnsproblem kan møtes med den samme løsningen - at vi jobber mindre. I Norge snakker vi om 6-timers arbeidsdag og i andre land om 4-dagers arbeidsuke. I denne episoden hører vi om hvordan det kan være til hjelp for klimakrisen, for likestillingen, for mental og fysisk helse, for mer frivillighet, og for å komme oss ut av pandemien.

Vi snakker med Joe Ryle fra den britiske organisasjonen 4 Day Week Campaign, med MDGs Almaz Asfaha som leder bydelsutvalget i Sagene i Oslo, en bydel som har bestemt seg for å prøve ut 6-timersdagen, og med Kristin Alsos fra Fafo, som har skrevet om tidligere forsøk på det samme, og som snakker om hvorfor det er vanskelig å innføre kortere arbeidstid. 

Visste du at to av våre naboland, Island og Finland, er med i den internasjonale paraplyorganisasjonen the Wellbeing Economy Alliance (WEAll)? WEAll arbeider for en økonomi som skal være til nytte for folk og for planeten, i steden for omvendt. Norge er ikke med i alliansen, men i 2020 gjennomførte SSB en stor livskvalitetsundersøkelse som kan være et første steg på veien mot en "wellbeing economy". I denne episoden snakker vi med Anders Barstad i SSB om denne undersøkelsen. Vi snakker også med Amanda Janoo fra WEAll om hva vi mener med "wellbeing economy" og hvordan alliansen arbeider. Og hva i all verden skal vi kalle "wellbeing economy" på norsk?

I denne episoden hører vi om delingsøkonomien/plattformøkonomien, om hvilke problemer som finnes i den delen av økonomien, og om en alternativ måte å organsiere denne typen selskap på. I plattformøkonomien er en plattform ulike apper og nettsider som brukes for å knytte kjøpere og selgere sammen, eller organisere ulike tjenester. Store, kjente eksempler er Uber og Airbnb. Blant aktører i plattformøkonomien ser man ofte eksempler på dårlige arbeidsbetingelser, lave lønninger og liten skattebetaling.

Som et alternativ til dette, tar vi i denne episoden for oss plattform-kooperativet. Slike bedrifter leverer det samme, men organiserer seg som et kooperativ/samvirke. I eksemplene Eva og Fairbnb legges det mer vekt på å følge lokal regulering, gode arbeidsforhold, og medbestemmelse fra alle som bruker tjenesten. Vi snakker også med Peter Ringstad fra Tax Justice Network Norge/podkasten Pengeland og med forskeren og aktivisten bak begrepet plattform-kooperativ; Trebor Scholz. 

Deltakende budsjettering er en måte å demokratisere lokal offentlig økonomi på, ved å invitere innbyggerne til å bestemme over deler av kommunens budsjett. Fra starten i Brasil tidlig på 90-tallet, har dette demokratiske verktøyet spredt seg til (nesten) hele verden. I denne episoden snakker vi med Einar Braathen ved Oslomet om hvordan deltakende budsjettering fungerer, og med Yves Sintomer, statsviter ved  Université de Paris 8, om hva som kjennetegner den europeiske bølgen av slike prosjekt. Vi snakker også med Diane Berbain, bystyremedlem for SV i Bergen, om hennes kamp for å få innført deltakende budsjettering i Bergen kommune. 

Renter, dette enkle økonomiske fenomet vi tar for gitt som en del av økonomien, har vidtrekkende konsekvenser. Hva er renter, hvorfor har vi det, og hvordan virker det inn på resten av økonomien?

Denne episoden er en panelsamtale om renter. Reidun Gjengedal snakker med Marie Storli, leder av Rethinking economics, samfunnsøkonom og forfatter Roman Eliassen, og sosiolog Margunn Bjørnholt.